Inspirasjon i en reise mellom Lakselv og Tromsø

I går reiste jeg hjem fra Karasjok etter å ha vært der i forbindelse med kvinnedagen. (blogger om den opplevelsen senere)
Nord-Norge viste seg fra sin aller beste og mest u-forutsigbare side, med sol, snø, storm og stilla. Dette resulterte selvsagt i store forsinkelser på flyplassen i Lakselv.. (Noe som passer min rastløse sjel heller dårlig)
Heldigvis møtte jeg en trivelig jente fra Lakselv som skulle samme vei som meg. Hun er noe så sjeldent som en samejente med utdanning fra Norges Balletthøyskole. På reisa mellom Lakselv og Tromsø spurte jeg henne: “Hvordan i all verden gikk dette her til, fra Lakselv til høyere utdanning innen dans?!” (Ikke et vont ord om Lakselv, men jeg tror vel ikke ballettmiljøet der har vært det aller største..?)

Hun kunne i alle fall fortelle om en barndom med øving på jenterommet før hun fulgte drømmen videre i utdanningsforløpet, til hun nå både danser og produserer totalt nyskapende greier innenfor dans og scenekunst! Det som er aller mest spennende (synes selvsagt jeg) er at i møte med disse moderne og klassiske danseuttrykkene og teknikkene hun har lært på skolen, har hun valgt å bruke sine egen identitet for å skape et sitt uttrykk – og på den måten bygger sin egen karriere rundt det som er to av hennes sterkeste sider, dansen og identiteten. Er ikke det stilig? Jeg blir helt rørt av å skrive om det

Du skal jammen ikke se bort i fra at du blir å møte henne på Riddu i år!

Ps: Simone, hvis du leser dette. Takk for turen

Kvinnedagen!

uæææ, jeg skal holde apell på mandag i anledning kvinnedagen på Sametinget. Programmet kan du se her PROGRAM KVINNEDAGEN-SAMETINGET
Hva opptar kvinner og menn i Sápmi? Har du tips til likestillingsutfordringer og kvinnesaken i det samiske miljøet? Og hva er egentlig forskjell mellom det norske og det samisk samfunnet når det kommer til likestilling?

Tips mottas med takk!

Ute på oppdrag!

Flere ganger i måneden er jeg nå ute på oppdrag i regi av Riddu. Som regel handler det om å holde foredrag/innlegg om arbeidet med festivalen og (sjø)samisk kultur. I dag var jeg på universitetet i Tromsø i møte med studentene på Kunst og kulturformidling. Det som var anderledes denne gangen var at jeg ikke skulle holde noe foredrag – men intervjues om Riddu. Spennede og ny vinkel for min del! Det som var skummelt er at disse studentene nå holder på å lære seg hvordan det egentlig skal gjøres når man arbeider med kunst og kulturinstitusjoner. Mens Riddu jo er litt spesiell på den måten at festivalen har dratt seg selv opp etter hårene siden 1991… Organisasjonen har liksom gått seg til underveis. Hele tiden har den vært bygget rundt den frivillige drivkraften som ligger i staben, de som har viet sitt liv nærmest til denne festivalen. Jeg var derfor nervøs på forhånd for at det skulle komme veldig mange vanskelige spørsmål om hvorfor vi ikke gjør det slik eller slik…

MEN det ble ikke i det heletatt slik jeg hadde forventet – eller frykten. Det var rett og slett en utrolig artig opplevelse, og et møte med svært oppvakte og dyktige studenter. De stilte spørsmål som fikk meg til å reflektere over mange ting, og fikk meg til å se på festivalen fra andre vinkler.

Ikke minst fikk disse studentene meg til å huske på HVORFOR jeg gjør dette. Hvorfor brenner Riddu slik i mitt hjerte. Det er noe jeg ikke kan forklare, men det som er sikkert er at i møte med andre energirike mennesker, slik som disse studentene, får jeg vann på bålet. Og det er bra!

God helg!

Mens vi venter på programmet…

Festivalprogrammet til årets Riddu er rett rundt hjørnet. Men kan ikke offentliggjøre det riiiiktig enda… Mens vi venter kan du ta en titt på det som for min del var et av høydepunktene under Riddu RIddu 2009 nemlig Yerboli konserten

Se opptak her: http://www.dailymotion.com/video/xafvpm_yerboli-live-riddu-riddu-22_music

Hva skjer, Norge???

Først av alt, om du ikke har fått med deg dette les om Romørens Sagen kupp http://www.vg.no/sport/ski/hopp/artikkel.php?artid=593796

Og jeg tenker; Hva skjer Norge???
Tillater vi dette?

JA, jeg er klar over at det er mange andre kvinnesaker som er mer alvorlig
JA, jeg er klar over at det er ande kvinnesaker som er mer livsviktig
JA, jeg er klar over at det bare var et “prøvehopp”
JA, jeg er klar over at bakken måtte prøvehoppes

Likevel. Dette sier alt om hvordan kvinnesynet er i dag i enkelte miljøer. Dette handler om prinsipp. Hva tillater vi av holdninger knyttet til kvinner i dagens samfunn?

NEI, kvinner og menn engasjer dere! Sørg for at utrykket å hoppe etter wirkola får et annen vinkling, nemlig: “Å hoppe før Sagen”

VINN GRATIS FESTIVALPASS!

Hjelp oss å bli enda bedre!!!

Riddu Riddu kjører sammen med Senter for Samiske studier nå en liten spørreundersøkelse for vårt publikum som har besøkt festivalen tidligere. Undersøkelsen er åpen til 12.mars vinneren får beskjed via mail/SMS https://web.questback.com/universitetetitroms/riddu/

Undersøkelsen tar bare 10-12 minutter og er et viktig verktøy for oss når vi skal utvikle festivalen i fremtiden – også kan du få GRATIS pass til årets festival. Ikke værst det!

Manndalèèè….

I dag er det iiiskaldt i Manndalen!! Takker gud for min udødelige toyota corolla fra 1995 som starter uten noen problemer i all slags tempratur. Er også ekstremt glad for det deilige sjalet som jeg har arvet (eller stjålet, er ikke helt sikker..) fra min Mamma på Elvevoll. Det varmer godt rundt hodet i denne kulda.

I dag er det en hektisk kontordag i Manndalen. 1. mars er frist for å sende inn søknad for bevilgning fra kulturdepartementet i 2011, så hele dagen går til å finpusse på denne søknaden. Siden jeg har mange andre kvalifikasjoner som ikke innebærer årsbalanser og vanskelige regnskapstall…. sier det seg selv at jeg bruker ekstremt lang tid på kvalitetssikre tallene i søknaden.
MEN jeg kommer i mål og da er det deilig helg som jeg for en gangs skyld skal forsøke å holde Riddu-fri… (forsøke!)

God helg venner!

Ps: Tittelen på dette innlegget “Manndalèèè” er egentlig en intern humorgreie på Riddukonotoret. Bob Benoni, en veldig artig og kul artist som bor i Tromsø besøkte festivalen i sommer og sa Manndalen på denne måten.

Livsnerven i samiske samfunn

Les denne saken om bevaring av grendeskolene som Laila Susanne Vars har frontet: http://www.nrk.no/kanal/nrk_sami_radio/1.7008803

Vars mener at grendeskolene er livsnerven i de små samiske samfunnene.

– Samiske småbygder er fundamentet for eksistensen av samisk kultur. Hvis du tar vekk skolene, forsvinner også butikkene og bosetningen. I små samiske bygdesamfunn bevarer man tradisjonell kunnskap på en mye bedre måte enn i større tettsteder, da man f.eks kan bruke utmarka på en helt annen måte i opplæringen.

Dette er veldig interessant og jeg er veldig enig. Selv er jeg vokst opp på en bitte-liten skolen på Elvevoll i Storfjord med 16 elever totalt..! Selv om vi (nesten) ikke hadde samisk språk på skolen, vokste vi likevel opp med en sterk forankring til naturen og lokalmiljøet hvor tradisjonell kunnskap var en del av hverdagen. Jeg er overbevist om at dette har hatt sterk innvirkning på at jeg i dag har så sterkt bevisthet – og ikke minst stolt av min bakgrunn og det miljøet jeg vokste opp i.

(dette innlegget hadde ikke så mye med Riddu å gjøre, men måtte bare få ut mitt syn på denne)

Et lite stykke Riddu på By:larm

Fredag 19 februar, klokka er 20.00.
Det er halvmørkt i den hederlige salen på folketeateret. Et konsertrom som forteller om store kunstneriske opplevelser gjennom mange år. Stolene er av fløyel, mørkerød, eller var det grønn, jeg husker ikke…
En majestetisk følelse brer seg i kroppen i det jeg setter meg ned sammen med noen nye venner jeg har overtalt å bli med på sjøsamisk rockekonsert.

Så blir det mørk.
Og guttene kommer ut på scenen, smilende som bare Kåfjordgutter kan. Og applausen brer seg i det vi hører de første, velkjente tonene som minner om Riddu, om felles stolthet og tilhørighet.
Og tårene triller.

Av stolthet, sorg, glede og takknemlighet.

Riddu Riddu er så uendelig viktig. Alit Boazu så uendelig viktig. Alle som hver eneste dag jobber for samisk stotlhet er så uendelig viktig. Sammen bidrar vi til at det blir litt bedre, litt enklere og veldig mye artigere å være stolte av vårt opphav, og få den samiske kulturen til å leve videre.

Så da satt jeg der midt i ærverdige folketeateret med en cider i handa, nye venner og stor stotlhet til at Alit Boazu hadde nådd helt til hippe, kule By:Larm – og at Riddu har vært med på å gjøre det litt lettere også for dem

Diskriminert, jeg?

1. februar oppnevnte Audun Lysbakken et kvinnepanel som skal arbeide med spørsmål knyttet til likestilling og diskriminering av kvinner og jeg var så heldig å være 1 av 31 kvinner. Naturlig nok spinner dette temaet mye i hodet mitt for tiden.

I tillegg møtte jeg og produsent Christina i helga en fabelaktig dame fra Likestilling og diskrimineringsombudet. Vi diskuterte hvordan vi kan samarbeide for å synliggjøre diskriminering i det samiske samfunn.

Diskriminering foregår hver eneste dag i det samiske samfunnet i mer eller mindre grad. Men det er en fremmen tanke – man går liksom ikke rundt å tenker på at det er diskriminering. Diskrimineres jeg for eksempel??
Jeg skal fundere litt på det og blogge om det etterhvert som jeg finner ut. Og jeg tar gjerne i mot tips om diskriminering i det samiske samfunnet.