Mandela Day i juli 2011

Denne uka ble det kjent at Tromsø kommune planlegger Mandela Day i Tromsø 18.juli 2011. Det vil potensielt si at arrangementet går av stabelen to dager før vi setter i gang den 20 Riddu Riddu festivála i Manndalen.

I morgendagens Nordlys kan man lese om at jeg og Robert fra Buktafestivalen løfter pekefingeren og ber politikerene tenke seg om før de kjører på med dette arrangementet. Jeg virkelig HATER å gjøre slike oppslag. jeg hater å være den som “klager” Aldri kommer den som klager godt ut av slike saker. Jeg skal senere forsøke å blogge om hvorfor jeg og Riddu Riddu måtte gå til det steg å kommentere dette.

Hva mener du? Er det ok at Tromsø kjører på med slik et gigantprosjekt 18.juli?

Mamma har blitt leder i samisk kirkeråd!

Foto: NSR
Se denne linken om min flinke Mamma som har blitt leder i Samisk Kirkeråd! Valget var i går, og man kan se intervju på www.kirken.no

Veldig bra for henne. Og veldig bra for Samisk kirkeråd

Link til NRK Sámi Rádio

Tromsø-Karasjok-Tromsø-Kåfjord-Storfjord-Tromsø-Berlin-Oslo

Slik ser reiseruta mi ut denne uka….
Tromsø: Her bor jeg..
Karasjok: Her bor sametinget
Tromsø: Hjem å snu
Kåfjord: Papirarbeid på kontoret et par dager
Storfjord: En liiiiten stopp innom barndomshjemmet i helga
Tromsø: Pakke om…
Berlin: Kulturkonferanse
Oslo: Møte med bla. en ambassade

Pjuh.

Nevnte jeg at jeg har verdens beste jobb? (Og kanskje verdens minste fritid)
Nå hopper jeg i bilen og kjører til Kåfjord
Ha en suveren dag!

Fint bilde? :)

Fotograf: Therese Lindseth
Bildet er av sølja til mamma, tatt på reinskinn.

Mitt første møte med Sametinget, på ordentlig

I Karasjok for første gang, på Sametinget for første gang. Det er mange inntrykk for en sjøsamejente på kort tid!

Bakgrunnen for besøket var at Riddu Riddu de seneste årene har fått to bevilgninger fra Sametinget i året. En fast grunnstøtte, og en programstøtte som vi må søke på fra år til år. Dette er svært viktige penger for oss og går til å bygge festivalen som en sterk og viktig arena hvor samiske kunstere og artister kan utfolde seg. Det vi ønsker for fremtiden er at disse pengene kommer i en og samme pott, slik at vi slipper å ha to ulike deler å forholde oss til. På den måten vil vi få en større forutsigbarhet og bedre mulighet til å planlegge fremtidige satsninger. Så lenge den ene potten er søkerbasert fra år til år, ligger det en viss usikkerhet i hvor stor satsning vi kan ha på samiske artister i våre budsjetter.

Møtene i Karasjok gikk fint, og jeg håper at jeg har fått frem vårt budskap! Det vi ønsker for Riddu Riddu er at festivalen skal få samme status i Sápmi/Sameland, som Festspillene i Nord-Norge (FINN) har for musikk og kunst i landsdelen. (FINN har også knutepunktsstatus) For å få dette til trenger vi et trygg og forutsigbar støtte fra samenes viktigste organ, sametinget.

Så da krysser vi fingrene!

På samediggi!

For første gang på Sametinget, for første gang i Karasjok det er altså der jeg befinner meg denne novembermandagen.

Jeg landa på Lakselv flyplas kl 06.03 i mårrest og hadde ikke den villeste anelese om hvordan jeg skulle komme meg til Karasjok som er ca 7 mil unna. Men, som de sier, det ordner seg for snille jenter! To hyggelige damer forbarmet seg over meg og fraktet meg trygt til Sametingets hovedstad i morgentimene. Så her sitter jeg altså, i en hotelllobby og forbereder møter senere i dag. Spennende. Jeg er selvsagt her for å snakke om Riddu… Men kan ikke enda si hvorfor, men jeg lover å legge det på bloggen etter at møtene er ferdig.

Ha en fin mandag!

Mitt favoritt bilde!

Foto: Ole Åsheim
Viser dere dette bildet fra festivalen 2008. Det er et utrolig artig øyeblikk for meg som fotografen har klart å fange.

Bildet er fra åpningsdagen 10.juli 2008. Kulturminister Trond Giske har akkurat åpnet festivalen offesielt og kommet med den fantastiske nyheten om at Riddu skulle få status som knutepunktsfestival. Det var intenst, tårevått, latter og glede. For alle som har Riddu i hjertet var det et enormt øyeblikk da festivalen fikk denne anerkjennelsen.

For Aksel (7 år) var det noe helt annet som opptok hans interesse. Han kom løpende bort til meg og ropte “Ka fikk vi??”
Rett etter at kulturministeren gikk av scenen hadde nemlig våre urfolksvenner fra Atayal (Taiwan) overrakt en gave, et slags smykke som skulle bringe hell og lykke til festivalen.

Om jeg ikke var rørt nok fra før ble jeg i allefall det da. “Ka fikk vi?” sa 7 åringen som den største selvfølgelighet. En gave til Riddu er en gave til han – og oss.

God helg alle

Barentz Jass. Yeah!

Tromsø er helt vidunderlig. Byen går aldri tom for festivaler!

På tapeten i kveld står BARENTZ JASS som hadde første konsert i går, og kjører på med en knallsterkt program.I kveld kan de by på følgende:
19.00 Tord Gustavsen
21.00 Norrbotten Big Band
22.00 PELbO
23.00 Farmers Market
24.00 Per Ödberg Trio

Alt foregår på kulturhuset. Lillescenen, verkstedet og Cafe Sånn. Ai ai ai, det blir med andre ord litt vin på Sånn mens mans spaserer mellom den ene spennende konsertopplevelsen etter den andre. Høydepunktet for min del blir Farmers Market. Et band som for noen år side var skikkelig hot, men som jeg aldri kom meg på konsert til.

Anbefaler selvsagt alle å besøke Barentz jass i løpet av disse dagene. Det er viktig å besøke slike fantastiske kulturtilbud i Tromsøbyen, både for festivalen sin del, men mest for din egen

ha en bra torsdag!

Ps: Her kan du lese mer om festivalen og programmet: http://www.barentsjazz.no/

Manndalen er ikke som andre daler…

Når jeg parkerte bilen utenfor kontoret i Manndalen i morges på den nystrødde glatthålka var graderstokken betraktelig lavere enn i Tromsø. I det jeg går ut av bilen ser jeg en gruppe med unger oppe i bakken som oier og aker på den glatte isen. Men jeg konstaterer raskt at disse ungene ikke er som alle andre unger… De joiker mens de aker!

Jeg blir stående å lytte til dem en stund mens jeg flirer for meg selv. Man bør absolutt ikke være overrasket. Denne bygda her fortjener unger som joiker mens de leker om morgene! Denne bygda her har samisk kultur og språk som en naturlig del av skole og barnehagen. I tillegg har de jo selvsagt Riddu, som de aller fleste ungene mer eller mindre frivillig, har vært med på hele sitt liv.
Så at de joiker er ikke så rart. Det er bare utrolig vakkert!

Tips til nybegynnere…

Det var tittelen på et foredrag jeg i går holdt for Norsk Kirkeråd og Nord-Hålogaland bispedømme… Tittelen var gitt på forhånd og jeg måtte gå mange runder med meg selv for å finne ut hvordan jeg skulle løse dette. Hvordan skulle jeg med mine 26 år unge skuldre fortelle Norsk kirkeråd noen nybegynnertips???! Det som var enda verre var at det hele skulle vare i 2 1/2 time…
Men jeg kom frem til følgende: Selv om festivalen var “nybegynner” på starten av 90 tallet, mener jeg at alle festivalarangører er litt nybegynnere HVER høst! Når festivalen og evalueringen er ferdig på høsten, så må vi finne opp kruttet HVER gang! Noen ting lar seg selvsagt videreføre, men alle nye ideer og kunstneriske uttrykk på tenkes og bestilles hver gang. Så kanskje var det noe jeg kunne lære bort ved å fortelle vår historie..?!

Anledningen var en nasjonal fagkonferanse som hadde fått tittelen: Den lokale kirke som kulturarrangør. Tilstede var prester, organister, kulturrådgivere og andre kirkearbeidere.

Og for en gjeng!
2 1/2 time gikk unna på null komma niks! Jeg gjorde noe av det som jeg kan best, nemlig å fortelle den fantastiske historien om Riddu Riddu Festivála. Seminardeltagerne var svært delaktig fra starten av og spurte masse, kommenterte masse og det hele ble en veldig fin dag i et møterom på SAS hotellet! Jeg holder endel foredrag om Riddu Riddu, og for det meste så elsker jeg det! Men noen ganger kan det være energisugende fordi man må ha “påknappet” trykket inn hele tiden. Mens denne gangen var det kun energigivende og jeg gikk ut derfra med mange nye tanker og ideer. Og nye venner!